Syrin(Syringa vulgaris) Syrinen har mange forgreininger og stammene har som regel glatt og brungrå bark. Bladene er lysegrønne, glatte og avlangt hjerteformete med tydelig marg. Bladene står motsatte eller i grupper på tre. Blomsterstanden er formet som en butt kjegle med mange små blomster. Blomstene har fire kronblader og varierer i farge fra hvit til […]
Sukkertare(Saccharina latissima) Sukkertaren har et festeorgan, en rot, med lang stilk. Fra stilken vokser det ut et langt gulbrunt blad som er båndformet og krusete på begge bladkanter. 60–400 cm høy. Optimale sanketidspunktKan sankes hele året, men er best på vinteren eller våren.
Smørbukk(Hylotelephium maximum) Smørbukk har en kort og tykk jordstengel som ser ut som en klase med knoller. Stenglene er nakne, grønne eller røde, opprette og har tykke, sukkulente blad. Bladene sitter oftest motsatte og er eggeformete, tannete og omkranser stengelen ved bladgrunnen. Blomstene har fem kronblad og er gulhvite eller gulgrønne i fargen. 20–50 cm […]
Sisselrot(Polypodium vulgare) Jordstengelen (roten) er krypende og har små brune skjell. Stengler vokser opp langs jordstengelen (roten) og har læraktige blader. Bladene er flikete, de nederste flikene er like lange på hver side av stengelen, men blir kortere mot toppen. Bladene ser ut som ett sammenhengende blad som bare er dypt finnet,i motsetning til andre […]
Røsslyng(Calluna vulgaris) Lyngen har flere forgreininger med mange små kvister med tett bladvekst.Bladene er små, motsatte, avlange og mørkegrønne. Mange små rosa blomster sitter tett i tett rundt øverste del av kvisten. Høyden er 10–75 cm. Optimale sanketidspunktAugust–september (blomster, hele planten).
Roseslekta(Rosa.) Busken har torner på stammen. Bladene sitter fem til syv på hver stilk og er ofte tannete og eggrunde. Blomstene varierer i farge, fra lys rosa til dyp rød med fem kronblad. Nypene er røde i forskjellige varianter, med eller uten behåring. 50–200 cm. Optimale sanketidspunktJuni–august (roser), juli–august (umodne nyper), juli–oktober (modne nyper).
Pepperrot(Armoracia rusticana) Roten er grov, forgreinet og lang. Tidlig på året vokser det mange store blågrønne blader på en lang stengel med en taggete kant. I sesong er bladkanten som regel mer bølgete. Stengelen er opprett, og de nederste bladene er småmed kort stilk og dypt flikete. De øverste bladene er hele, tannete og bredt […]
Molte(Rubus chamaemorus) Stengelen har to blader og en blomst hvor bladene er grågrønne med to til fem par finner. Bladene er nyreformete, rynkete, og finnene er tannete eller dypt flikete. Blomsten har fem kronblad. Frukten blir først rød, så gyllen, og ser ut som et lite bringebær. Høyden er 10–25 cm. Optimale sanketidspunktAugust–september (bær).
Løvetannslekta(Taraxacum.) Løvetannslekten kjennetegnes ved sin lange og tykke pælerot, sagtannete blader og gule blomster. Bladene er grønne, ofte med noe rødt. Stengelen er hul, bladløs, ofte rødlig og inneholder en hvit melkesaft. Blomstene er gule og sitter flere i en kurv på stilken. 5–30 cm høy. Optimale sanketidspunktMars–mai (bladrosetter, knopper), april–juni (blomster).
Islandslav(Cetraria islandica) Islandslav er en buskliknende lavart, med glinsende «blader» som er svakt renneformete, lett forgreinete og med små flekker. Fargen varierer fra grågrønn til mørkebrun med en som regel rødlig base. Kan være liggende til opprettstående.Vokser i matter som kan bli opptil 10 cm høye. Optimale sanketidspunktKan sankes hele året.