Stikkord: vår

Syrin

Syrin(Syringa vulgaris) Syrinen har mange forgreininger og stammene har som regel glatt og brungrå bark. Bladene er lysegrønne, glatte og avlangt hjerteformete med tydelig marg. Bladene står motsatte eller i grupper på tre. Blomsterstanden er formet som en butt kjegle med mange små blomster. Blomstene har fire kronblader og varierer i farge fra hvit til […]

Smørbukk

Smørbukk(Hylotelephium maximum) Smørbukk har en kort og tykk jordstengel som ser ut som en klase med knoller. Stenglene er nakne, grønne eller røde, opprette og har tykke, sukkulente blad. Bladene sitter oftest motsatte og er eggeformete, tannete og omkranser stengelen ved bladgrunnen. Blomstene har fem kronblad og er gulhvite eller gulgrønne i fargen. 20–50 cm […]

Sisselrot

Sisselrot(Polypodium vulgare) Jordstengelen (roten) er krypende og har små brune skjell. Stengler vokser opp langs jordstengelen (roten) og har læraktige blader. Bladene er flikete, de nederste flikene er like lange på hver side av stengelen, men blir kortere mot toppen. Bladene ser ut som ett sammenhengende blad som bare er dypt finnet,i motsetning til andre […]

Roseslekta

Roseslekta(Rosa.) Busken har torner på stammen. Bladene sitter fem til syv på hver stilk og er ofte tannete og eggrunde. Blomstene varierer i farge, fra lys rosa til dyp rød med fem kronblad. Nypene er røde i forskjellige varianter, med eller uten behåring. 50–200 cm. Optimale sanketidspunktJuni–august (roser), juli–august (umodne nyper), juli–oktober (modne nyper).

Pepperrot

Pepperrot(Armoracia rusticana) Roten er grov, forgreinet og lang. Tidlig på året vokser det mange store blågrønne blader på en lang stengel med en taggete kant. I sesong er bladkanten som regel mer bølgete. Stengelen er opprett, og de nederste bladene er småmed kort stilk og dypt flikete. De øverste bladene er hele, tannete og bredt […]

Løvetannslekta

Løvetannslekta(Taraxacum.) Løvetannslekten kjennetegnes ved sin lange og tykke pælerot, sagtannete blader og gule blomster. Bladene er grønne, ofte med noe rødt. Stengelen er hul, bladløs, ofte rødlig og inneholder en hvit melkesaft. Blomstene er gule og sitter flere i en kurv på stilken. 5–30 cm høy. Optimale sanketidspunktMars–mai (bladrosetter, knopper), april–juni (blomster).

Islandslav

Islandslav(Cetraria islandica) Islandslav er en buskliknende lavart, med glinsende «blader» som er svakt renneformete, lett forgreinete og med små flekker. Fargen varierer fra grågrønn til mørkebrun med en som regel rødlig base. Kan være liggende til opprettstående.Vokser i matter som kan bli opptil 10 cm høye. Optimale sanketidspunktKan sankes hele året.

Havsalat

Havsalat(Ulva lactuca) Havsalat er en grønnalge som likner på et tynt salatblad når man bretter den ut. Bladene sitter festet på fjell, skjell eller andre alger ved hjelp av en hefteskive. Fargen på havsalat varierer fra lysegrønn til mørkegrønn med gulnet kant under den fruktbare sesongen. 10–40 cm høy. Optimale sanketidspunktKan sankes hele året, men […]

Gjøkesyre

Gjøkesyre(Oxalis acetosella) KjennetegnGjøkesyre har tynn stengel, ofte litt rødlig, og en krypende, skjellete jordstengel. Bladene er omvendt hjerteformete og sitter som kløver. Blomstene er klokkeformete og hvite. Høyden er 5–10 cm. Optimale sanketidspunktApril–oktober (blader, blomster).

Groblad

Groblad(Plantago major) Groblad er en lavtvoksende, glatt eller hårete plante som vokser i en rosett fra bakken. Bladene er ovale eller hjerteformete med ujevn kant. Blomstene sitter i smale aks på en stengel i midten av bladrosetten. Bladene har elastiske nerver lik spinat. Høyden er 10–50 cm. Optimale sanketidspunktMai–juli (spedere blader), juni–august (aks).